Det er en åpenbar sammenheng mellom plagene og arbeid på datamaskin. Symptomene varierer med hvilke strukturer som er irriterte eller overbelastet. Typiske plager er smerter, prikking, stråling, sovning i underarmene, håndleddene, håndflatene og skuldrene. Smertene øker gjerne etter lengre arbeidsøkter ved datamaskinen.
Hva kan du gjøre selv? Sett en klokke på nedtelling med alarm på 45 minutt. Dersom du har sittet stille, ta et dypt magedrag, gå vekk fra kontorpulten og gjør noen store aktive bevegelser i 2-5 minutt. Det er den statiske belastningen over tid som er en stor risikofaktor. Du trenger alarm, ellers flyr timene du sitter stille. Forskning viser at effektiviteten går ikke ned. Og du får bedre helse. Forslag til øvelser er her:
Naparapaten kan gi deg ergonomiske tips og andre øvelser du kan gjøre selv. Statisk belastning gjør at du lettere får en opphopning av laktat (mjølkesyre). Laktat inneholder mye hydrogenioner. Hydrogenioner kan bli omgjort til fri radikaler og starte en slags celledestruksjon, som i sin tur kan virke som en stilleinflammasjon. Miljøet i muskulaturen blir surere og ph-reseptorer kan bli aktivert og slå «alarm» som i sin tur kan gi en automatisk respons om at her må kroppen forsvare seg og responsen blir at muskulaturen spenner seg. Da får man lett en ond sirkel. Dette er ikke farlig, dynamisk bevegelse, massasje for å øke blodgjennpomstrømmningen og justering av stive ledd vil hjelpe til å få abosrbert/«fraktet vekk» laktaten.
Les mer:
Musesyke er ikke et strengt medisinsk definert syndrom og rommer alle de belastningsrelaterte besvær som kan oppstå i armen og håndleddsegionen i form av leddbetennelse, betennelse i muskel- og senefester (eks. epikondylitt) og innklemming av nerve (eks. karpaltunnelsyndrom). Presisjonsarbeide med mus medfører lengre perioder der håndleddet er i en stilling som avviker fra normalstillingen. Arbeid med mus medfører at man holder underarmen innadrotert (pronert), håndleddet utstrekt (over 30°) og dertil spenning i fingrer og fingertupper for å trykke ned tastene og gripe om musen. Håndleddene holdes også mer utadrotert (over 10°) enn normalt.
En av hovednervene til hånden (medianusnerven) passerer på undersiden av håndleddet. I forbindelse med mye musearbeid kan nerven bli klemt i håndleddet, noe som på sikt kan medføre det
såkalte karpaltunnelsyndromet (smerter, prikking, dovenhetsfølelse i hånden). Arbeide som medfører statisk belastning, f.eks. ved å «dra og dropp», gir lengre tidsintervaller med trykkøkning i karpaltunnelen og dermed økt risiko for nerveinnklemning.
Muskelsmerter i skuldre og underarm skyldes at muskulaturen spenner seg over lengre tidsrom, noe som hemmer sirkulasjonen i muskulaturen og som medfører smerter.